Prestene

Navn:

Tekst:

1)      Sira Paul

 Den første presten som det finnes navn på, er Sira Paul. Han vitnet i ei sak om Norbyvik omkring 1310

2)      Sira Porstein

 Sira Porstein i Nannestad var i 1326 vitne i arvesak, og han var trulig prest etter Sira Paul.

3)      Sira Poror Assarsson

 Sira Poror Assarsson er nevnt som prest her i perioden 1369 – 1390 men virket sikkert utover dette tidsrommet.

4)      Sira Guttormr Hákonarson

Sira Guttormr Hákonarson er omtalt 14. 03. 1408 og 26. 06. 1411

5)      Sira Gudbrandr Petterson

Sira Gudbrandr Petterson var prest i Nannestad fra omkring 1425 og vistnok til 1458. Han hadde en tvist om 4 øyresbol i Brøstad, som var testamentert til Nannestad presteboel.

6)      Sira Gulbrander

7)      Sira Amundr

 Sira Amundr var prest i 1489, da han tilkalte Endre, prest i Eidsvoll for å ta opp vitnemål om delegang i Bjørvika. Vitnet Bård Tordsson forklarte at han tjente hos herr Gudbrandr vel 30 år før. Et annet vitne (Hallvard Eivindsson) fortalte at faren tjente «hr. Guldbrander». Disse sju prestene er de eneste vi veit navnet på i katolsk tid, men fra reformasjonen er presterekka sammenhengende.

Etter Reformasjonen

1)      Frantz Frantzøn (Itailus)

Presteperiode

(1540 – 1582) SP

 Han var fra Firenze (Florens) i Italia. Frantz var den første prest i bygda etter reformasjonen. Han blir første gang nevnt i 1554. Han var prest til 1582, han døde i Nannestad Prestegård dette året. Herr Frantz var gift med Margrethe Olufsdotter, som var i slekt med presten Gullik i Vinger. Hun levde ennå i 1594. Frantz var trulig prest her i over 40 år. Han er stamfar til slekta Flor i Norge

2)      Lauritz Frantzøn Flor

Presteperiode

(1581 – 1614) SP

 Han er sønn av Frantz Frantzøn, og ble vidd til prest i 1565, fikk ventebrev på Nannestad soknekall den 2. 6. 1581 og ble sokneprest noen få år senere, da hans far gikk av ca. 1582. Han var trulig prest her til 1614. Tre år før hører vi om han

i kjeldene siste gang. Han ble den 14. 1. 1588 gift med Rønnaug Sigurdsdatter, søsterdatter til den kjente biskop Jens Nilssøn og datter til sokneprest Sigurd Pederssøn i Trogstad. Lauritz Frantzøn omtales som død i diplom den 28. 3. 1618. Av barn vites om 3: Margrethe, Magdalene og Hilleborg.

 Lauritz Frantzøn ble vidd til prest av biskop Jens Nilssøn i Tønsberg den 28. 1. 1565 og ble vistnok kapellan hos faren. I 1576 foretok han sin annen studieferd til Rostock og i 1584 antagelig den tredje, da til Heidelberg. Det må være ved heimkomsten han tok over sokneprestkallet etter faren.

3)      Henrich Henrichsøn Dringelberg

Presteperiode

(1614 – 1626) SP

 Denne presten vet vi lite om.

Han var prest fram til og med 1626

Litt av anene til Henrich er funnet.

4)      Jens Mauritzøn

Presteperiode

(1626 – 1657) SP

Født ca. 1583, Død 1657. Han var her i Nannestad sokneprest fra 1626 - 1657, da han døde. Før det var han kapelan Nes 1609 - 1611, og sokneprest i Skedsmo 1611 - 1626.

    Han giftet seg med Elisabeth (Lisbeth) Christophersdatter. Datter av presten i Sørum, Christopher Pedersen. Elisabeth døde 1672.

Barn: Mauritz død etter 1672. Peder f. ca. 1615 død 1657. Anders. Lauritz død 1660 eller 1691. Cort f. ca. 1625 død 1671. Karen døde våren 1680.

5)      Tomas Trugelsen

Presteperiode

(1657 – 1674) SP

Han blir svigersønn til Jens Mauritzøn rundt den 10. 7. 1652. Han er kapellan i Nannestad til 1657 og han bodde da på Løken. Sokneprest var han i perioden 1657 til 1674 da han døde.

6)      Jens Mogensen

Presteperiode

(1674 – 1713) SP

f. 8. 10.1641 - d. 7. 6.1721 Han var pers. kap. hos faren Mogens Pedersen i Onsøy 1667 - 1674. Ble Gift i 1677 med Anne Margrethe Grüner, dotter til myntmester Fredrik Grüner.

    Av ti barn levde tre, som tok morens tilnavn Grüner: Peter, sokneprest i Romedal. Cold, Karen f. 1681 d. 1740. Gift 1704 med daværende kapellan i Nannestad, seinere biskop i Akershus, Niels Dorph.

7)      Samuel Mandal

Presteperiode

(1714 – 1728) SP

  f. 1683 d. 8. 10. 1728. Sønn av overinspektør og overbirkedommer i Jarlsberg grevskap Jørgen Olsen.

Han var pers, kap, i Nannestad fra 1709, ordinert som sokneprest 31. 8. 1714 - 1728. Han var gift med Maren Jensdatter Grü ner. Barn: Bente f. ca. 1715. Jens f. 1723

8)      Lars Widing

Presteperiode

(1728 – 1754) SP

  f. 1695 d. 1754. Fra Bergen. Sokneprest 1728 - 15. 6. 1754 da han døde. Han er gift med Anne Margrethe Frimann. Datter til sokneprest Claus Frimann i Selje. De hadde ingen barn.

9)      Wexel Hansen

Presteperiode

(1754 – 1774) R KAP

(1773 – 1790) SP

f. 14. 9. 1715 d. 2. 12. 1790. Han kom fra Sørum der faren var Sorenskriver. Han var pers. kap. i Nannestad fra 1. 1. 1745. Res. kap. fra 30. 4. 1754 og Sokneprest fra 4. 11. 1773 - 1790. Gift 1753 med Anne Louise Leganger, datter til Sokneprest en i Eidsvoll, f. 1730 d. 1774. Barna brukte Wexels som familienavn.

10)  Henning Kierulf

Presteperiode

(1754 – 1774) SP

 f. 2. 12. 1713 d. 30. 8. 1773. Han kom fra Hyllestad på Shelland, der faren Antonius Mortensen Kierulf var prest. Henning Kierulf var Sokneprest i Nannestad 1754 - 1773. Første gang gift med Ingeborg Iversdatter Munthe Lem f. ca. 1717 d. 16. 6. 1751. 

 Barn: Inger Margrethe f. 1746 d. 1815. Ole f. 1747 d. 1823 København. Antoinette f. 1748 d. 1834 i Egersund. Pauline Sophie f. 1749 d. 1772. 

 Henning Kierulf ble gift andre gang 1751 i Fåberg med Margrthe Sophie Stud f. 1729 d. 1755.

 Barn: Ingeborg Christine f. 1752 d. 1790. Margrethe Sophie f. 1755 d. 1823 i Fåberg. Corfitz Numsen f. 1756 d. 1795.   Christen f. 1757 d. 1757. Christiane  f. 1758 d. 1845i Fåberg. Ulrich Frederik f. 1760 d. 1820. Charlotte Amalie f. 1763 d. 1835 ugift i Drammen. Maren Preus f. 1765 d. ? hun levde enda i 1836 i Drammen.

11)  Erik Leganger

Presteperiode

(1774 – 1777) R KAP

Leganger er ei norsk slekt. Navnet er ein eldre skrivemåte for stedsnavnet Leikanger. Som stamfar reknar ein gjerne Erik Iversson (1591–1658), som var sokneprest til Leikanger prestegjeld, men slekta kan sporast attende tre generasjonar til. Den fyrste som nytta Leganger som slektsnamn, var ein son av sokneprest Erik Iversson, Iver Eriksson Leganger (1629–1702).

Erik Leganger (1737–1815) var prest i Nannestad i perioden 1774 til 1777.

12)  John Fredrik Fbiger Ullitz

Presteperiode

(1777 – 1799) R KAP

13)  Joachim Gamborg

Presteperiode

(1800 – 1814) R KAP

14)  John Aagaard Smith

Presteperiode

(1791 – 1806) SP

f. 9. 12. 1740 d. 1806. Fra Stavanger. Han døde den 28. 3. 1806 som Sokneprest i Nannestad. Gift med Sara Louise Nyrop. d. 1800. 45 år. Barn: Jørgine (Georgine). 

15)  Peter Herman Halbing

Presteperiode

(1814 – 1819) R KAP

Halling er ei norsk slekt med danske røtter. Den kom til Norge med Herman Christian Halling (1738–1812), som var prest på Kongsberg fra 1771

Peter Herman Halling (1777–1825) Prest i Nannestad i perioden 1814 til 1819.

16)  Julius Fredrik Paludan

Presteperiode

(1819 – 1822) R KAP

Julius Frederik Paludan, f. 22. December 1787 i Fredensborg, Student priv. dim. 1805, tog April og Oktober 1806 philologisk og philosophisk Eksamen, Cand. theol. 18.j Juli 1810, var Huslærer paa en Herregaard paa Falster til Oktober 1812, drog dette sidste Aar til Norge som Huslærer hos Kbm. Blehr i Brevik, blev 4. Juni 1814 personlig Kapellan i Laurvig, forestod 1815—16 Kongsbergs Sognekald i Vakancen og var 1817—19 Sognepræst til Eker, 15. November 1819 residerende Kapellan til Nannestad, 14. November 1822 Sognepræst til Aamot, 4. Juni 1828 til Tønset. 1829 blev han Provst i Østerdalen, 17. Juli1837 Sognepræst til Nes paa Hedemarken, hvor han døde 16. November 1851.

17)  Wilhelm Lembach Beylegaard

Presteperiode

(1823 – 1827) R KAP

18)  Hans Georg Jacob Stang

Presteperiode

(1827 – 1832) R KAP

19)  Vacance

Presteperiode

(1832 – 1835) R KAP

20)  Martin Adolph Sigholt

Presteperiode

(1835 – 1838) R KAP

21)  Henrik Wergeland

Presteperiode

(1838) R KAP

Henrik Wergelands  navn (1808 - 1845) er uløselig knyttet til Nannestad kapellani, dvs. Holter kirke. Dette på tross av at Wergeland trolig aldri var i kirken.

Wergeland var utdannet teolog, som mange intellektuelle på sin tid. Faren var prest på Eidsvoll, der Henrik vokste opp. Henrik Wergeland var også mye mer. Han var poet, agitator, samfunnsrefser, redaktør, bibliotekar og naturvitenskapsmann. Alle disse ekstra kvalitetene i tillegg til et, i perioder, utsvevende og fuktig liv gjorde han, etter kirkestatsrådens mening, uskikket til prestegjerning. De små og oversiktlige forholdene i hovedstaden gjorde ikke saken bedre. Søsteren Camilla Wergeland hadde losji hos kirkestadsråd Christian A. Diriks som formelt sett sto for de kirkelige utnevnelser.

Etter flere år med lovprisningsdikt til kong Carl Johan, en eudiens der han tok saken opp direkte med majesteten og en lang serie avslåtte søknader, fikk han endelig 31. januar 1839 stilling som res.kap. i Holter. For Wergeland var dette en personlig seier av stor betydning. Han og forloveden Amalie Bekkevold gikk med gifteplaner, og stillingen skulle gi et fast og sikkert utkomme.
 
Nannestad har en beliggenhet  som er av viktighet for mig -det gir mig forbindelse både med litteratur i hovedstaden og med min far i Eidsvold, hvilket igjen gjør at jeg kan utgi nye arbeider - og arbeider av en slik art at de kan for tjene å bli oppbevart. (...) Og det byr samtidig på en landlig avsondrethet, en avstand til alt kiv og all strid som gjør at jeg vil kunne gi de poetiske stoffer jeg har i mig, liv og fullendelse.

Skrev Henrik Wergeland til statsråden for å forklare hvor mye stillingen ville bety for ham.
 
Gleden var stor. Wergeland bodde nær Paleet, den kongelige residensen som lå ved dagens Østbanebygning. Den 12.februar skulle han ut av byen for å feire begivenheten. På veien stakk han innom en annen glad venn, løytnant J. C. Gamborg, som var på jobb i Paleets offiservakt. Her ble det sunget, drukket punsj og spilt gitar. Dette ble overhørt av Henriks fiender i forsvaret, og veien vekk fra kapellaniet var kort.

22)  Johannes Bierck

Presteperiode

(1806 – 1840) SP

Den 23. februar 2014 markerte Nannestad menighet 200-årsminnet for valget som fant sted 4. mars 1814 i Nannestad kirke.

Det var tillyst en bededagsgudstjeneste hvor forsamlingen skulle sverge troskapsed til fedrelandet og velge utsendinger til amtets valgmøte på Ellingsrud gård, hvor det så ble valgt utsendinger til Riksforsamlingen på Eidsvoll.  
Det ble valgt to representanter til amtsmøtet på Ellingsrud gård. Det var sogneprest Johannes Bierck og Erich Amundsen Kaxrud.

Johannes var prest i perioden 1806 til 1840 i 34 år.

23)  Giert Jansen Frich

Presteperiode

(1839 – 1844) R KAP

24)  Anders Grimelund

Presteperiode

(1844 – 1847) R KAP

Andreas Hansen Grimelund (født 27. januar 1812 på Grimelund gård i Aker, død 3. januar 1896 i Christiania) var bonde, prest og biskop.

Bakgrunn
Hans Hanssen Grimelund var hans far, Hans Grimelund hans bror.

Andreas Grimelund ble cand. theol. og var i noen år gårdbruker på Grimelund gård. Fra 1844 til 1852 var han prest. I perioden 1852–61 var han lærer i pastoralteologi, homiletikk og liturgi ved det praktisk-teologiske seminaret i Christiania.

Biskop
Grimelund var biskop i Trondhjem fra 1861 til 1883, og det var han som utførte salving og kroning av Kong Oscar II i 1873.

Han var medlem av en salmebokkomite og to salmebokkommisjoner. I 1852 gjaldt det en revisjon av Evangelisk-christelig Psalmebog. Den første salmebokkommisjonen, 1865, skulle vurdere et utkast til salmebok fra Magnus Brostrup Landstad. I 1868 fikk en ny kommisjon, med de samme medlemmene i oppgave å vurdere et salmebokutkast valgt ut av Andreas Hauge.

Sønnen Johannes Grimelund var en kjent kunstmaler. Hans arbeider er fremdeles gjenstand for stor interesse i auksjonssalene. Mange av hans malerier har vært brukt til motiv for plakater.

Anders var prest i Nannestad i perioden 1844 til 1847.

25)  Carl August Guldberg

Presteperiode

(1848 – 1859) R KAP

Carl August Guldberg (født 6. november 1812 i Strömstad, død 17. januar 1892 i Kristiania) var norsk teolog, redaktør og forlegger.

På grunn av krigen i 1814 flyttet familien til Fredrikstad. Da han var kommet i skolemoden alder fulgte han i 1820 med besteforeldrene til Sverige for å begynne på skole i Vadstena, men etter at bestefaren døde høsten 1824 ble han to år senere sendt tilbake til foreldrene i Fredrikstad for å fortsette skolegangen der. Han gikk således på skole i Fredrikstad 1826-1828, ble student i 1829 og utdannet cand. theol. i 1833.

Sammen med Adam Dzwonkowski startet han i 1835 utgivelsen av Skilling-Magazin. 8. desember 1847 ble Guldberg utnevnt til residerende kapellan til Nannestad og sluttet dermed med utgivervirksomheten. 10. november 1858 ble han forflyttet til Ullensaker og i 1869 ble han endelig utnevnt til sokneprest i Onsøy. Herfra fikk han avskjed i nåde i 1880. Som pensjonist bosatte han seg i 1881, hvor han også døde 11 år senere.

Han var far til blant andre matematikeren Cato Guldberg (1836–1902), diakonissen Cathinka Guldberg (1840–1919), og medisinprofessor Gustav Adolph Guldberg (1854–1908)

26)  Jørgen Meldal Arentz

Presteperiode

(1840 – 1855) SP

27)  Svend Stenersen

Presteperiode

(1853 – 1882) SP

28)  Johan Henrik Berg

Presteperiode

(1859 – 1875) R KAP

Johannes Henrik Berg (født 1817 i Larvik, død 1897 i Kristiania) var prest. Han var gift med Sara Magdalene Kahrs (1817-95), og fikk fire barn.

Berg ble teologisk kandidat i 1840. I 1842 ble han bestyrer av Larviks høiere almenskole, i 1848 bestyrer av borgerskolen i Vestre Fredrikstad og i 1854 sogneprest til Røros.

I 1860 ble Berg skoledirektør i Trondhjems stift, i 1872 sogneprest til Melhus og prost i Nordre Dalenes prosti. Hans siste embete var som sogneprest til Ullensaker 1877-95.

Etter sin fratreden i Ullensaker flyttet han til Kristiania, hvor han bodde til han døde.

I Ullensaker: en bygdebok (H. Nesten (red.), 1927) beskrives Johannes Henrik Berg slik:

Prost Berg var en staselig patriarkalsk skikkelse, en av de siste av en svunnen tids prestetype. Han minte i sitt vesen adskillig om en gammel officer. Korrekt som et urverk, aldri et minutt for sent til nogen ting. En sak fikk øieblikkelig en klar saklig behandling, helst ekspedert samme dag som den kom. Alle kontorets bøker i full orden til enhver tid. Hans prekener røbet dyktighet og blev båret frem med kraft – en smule kjølige, men tankeklare. Skolevesenet lå ham – som en tidligere skolemann – på hjerte. Bak det litt formelle, militære vesen bodde et hjerte mere bløtt og velvillig enn de ante som stod ham tjenere.
Johannes Henrik Berg er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Sognepræst til Ullensaker er benyttet på gravminnet.

Han var Prest i Nannestad i perioden 1859 til 1875

29)  Thorgeir Bræk

Presteperiode

(1875 – 1885) R KAP

Bræck tok først lærerutdanning, uteksaminert fra Asker seminar i 1858. Mens han arbeidet som lærer i Kristiania, leste han privat til artium og ble student i 1863. Han tok embetseksamen (cand. theol.) i 1867.

Bræck synes å ha fortsatt som lærer også et par års tid etter avlagt embetseksamen. I 1869 ble han bestyrer for Borgerskolen i Namsos, men fikk året etter prestekall i Hattfjelldal i Nordland. Der var han også ordfører i perioden 1873–1877. Fra Hattfjelldal flyttet han til Nannestad på Romerike, der han var residerende kapellan i åtte år. I 1885 ble han sokneprest i nabosoknet Gjerdrum, der han ble værende til han tok avskjed i 1908. Som pensjonist flyttet han til Kristiania, og ble boende der til sin død.

30)  Abraham Borch Stenersen Andersen

Presteperiode

(1882 – 1901) SP

31)  Aksel Sinding

Presteperiode

(1885 – 1901) R KAP

(1901 – 1908) SP

32)  Fritjof Egidius Stabell

Presteperiode

(1901 – 1919) R KAP

33)  Thor Grøner

Presteperiode

(1908 – 1923) SP

Thor Grøner ble født 14. april 1850 i Borre i Vestfold som sønn av sogneprest Jørgen Christian Andreas Grøner (16. august 1814 - 16. oktober 1900) og Wilhelmine Falch (5. april 1908 - 5. mars 1868). Han ble i august 1865 elev ved Gjertsens Latinskole i Christiania og utdannet seg videre til Cand. theol. 6. desember 1873 med haud. Julen 1873 flyttet han til Nedenæs i Agder hvor han opprettet og bestyrte en skole for voksne bondegutter. 31. mai 1874 ble han privatlærer i Egersund. I august 1875 ble han midlertidig lærer ved den kommunale middelskole i Moss, og i september 1876 bestyrer av Søndre Trondhjems Amtskole på Ørlandet.[2] I september 1877 ble han bestyrer av Voldens Lærerskole og den dermed forenede høiere almenskole. Da Lærerskolene ble besluttet nedlagt i 1880, ble han bestyrer av den nyopprettede kommunale middelskole i Bodø der han tiltrådte 16. august samme år.

15. januar 1892 flyttet han videre til Stangvig på Nordmøre, der han ble han sogneprest.[3] Den 2. september 1899 ble han prost på Nordmøre, den 17. juli 1908 sogneprest til Nannestad på Romerike hvor han bodde resten av sitt liv.

34)  Hartvig Casper Christie

Presteperiode

(1919 – 1936) R KAP

35)  Christoffer Alfred Nathilius Nilsen

Presteperiode

(1923 – 1936) SP

36)  Anders Versvik

Presteperiode

(1936 – 1962) R KAP

37)  Kristian Norlid

Presteperiode

(1937 – 1951) SP

38)  Trygve Nome

Presteperiode

(1963 – 1969) R KAP

39)  Thormod Rostad

Presteperiode

(1951 – 1966) SP

40)  Blokert

Presteperiode

(1969 – 1974) R KAP

41)  Tor Aanestad

Presteperiode

(1966 – 1971) SP

42)  Torkell Haus

Presteperiode

(1971 – 1980) SP

43)  Iver Anders Granrud

Presteperiode

(1974 – 1980) R KAP

(1980 – 1987) SP

44)  Jon Geir Jonson

Presteperiode

(1988 – 2006) SP

45)  Jostein Jørgensen

Presteperiode

(1981 – 2000) R KAP

46)  Hanne Furuseth Weider

Presteperiode

(2000 – 2006) R KAP

47)  Arne Torkild Aasen

Presteperiode

(2007 – 2018) SP

48)  Martin Ljønes

Presteperiode

(2007 – 2012) SP

49)  Svein Filtvedt Elgvin

Presteperiode

(2013 – 2020) SP

50)  Lilja Kristin Torsteinsdottir

Presteperiode

(2018 – 2022) SP

51)  Svein Skulstad

Presteperiode

(2020 – ) SP